[vc_row][vc_column][vc_column_text]Med to tomme hender og kunnskap om børster, startet Severin Syvertsen (bildet øverst) i 1921 det som skulle bli Norsk Klæshengerfabrikk i disse lokalene.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Historien om en ekte familiebedrift

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]Forfatter; Bjørn Haug

Det startet i asken av en børstefabrikk som brant til grunnen. Det var da, i 1921, at Severin Syvertsen satte i gang det som skulle bli starten på Bjørn Haug AS: Norsk Klæshengerfabrikk. Syversen-familien bodde på Stabekk. Lars Severin arbeidet i Oslo og måtte ta toget inn til Kristiania klokken 06.00. Han var ikke hjemme hos familien før nærmere klokken 18.00 hver dag, unntatt lørdager. Da kom han hjem i tretiden. Bestefar fortalte meg dette da jeg spurte om tiden i Kristiania og arbeidet der. Den gang var det hest og kjerre som ble brukt til alt som skulle fraktes. Bestefars jobb var i maskinsalen. Med diverse materialer og ferdigvarer som koster og pensler i mange varianter. Lokalene i Kristiania ble etter hvert for små. Det ble besluttet å flytte til Mysen. Ikke lenge etter flyttingen brant verkstedet ned til grunnen.
Severin hadde tenkt på å begynne for seg selv og da var det veldig greit å slutte nettopp på denne tiden. Men hvorfor han begynte med kleshengere? Det fikk jeg aldri greie på. Som ung gutt hadde han arbeidet på lageret og vært ekspeditør i en manufakturforretning. Jeg kan tenke meg at det manglet kleshengere i forretningen, kanskje det var det han tenkte da ideen kom? Severin startet iallfall for seg selv i 1921.[/vc_column_text][vc_single_image image=”8323″ img_size=”medium” add_caption=”yes” alignment=”center”][vc_column_text]

Hvorfor kleshengere?

Syversen må ha vært en dyktig mann for fra den spede begynnelsen økte produksjonen og salget for hvert år fra det lille fabrikkbygget. Det ble laget noen børster og pensler den første tiden – det var det han kunne. Men en gang i begynnelsen av 1930 fikk han kontakt med en mann som ville selge kleshengerne for Norsk Klæshengerfabrikk i Norge. Mannen het Riis Johannesen og bodde i Oslo, det skulle bli en langvarig kontakt, helt frem til oppsigelsen på 1960-tallet. I 1936-37 bygget bestefar en moderne fabrikkbygning i rød murstein med to etasjer og kjeller under hele bygningen. Da ble produksjonen enklere og mer moderne enn tidligere. Før krigen ble det eksportert kleshengere til Holland og litt til Tyskland. Disse kundene var forsvunnet etter krigen, de fleste kundene hadde vært jøder. Hva som skjedde under krigen vet jeg ikke. Jeg har hørt at fabrikken produserte garderobeskap for tyskerne. Etter krigen var det et oppgjør med den norske statsmakten om denne produksjonen som ble betraktet som en handel med tyskerne. Men Syversen protesterte og sa at han var blitt tvunget til å produsere. Ville han ikke produsere og levere skulle fabrikken bli tatt fra ham, hadde tyskerne truet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row_content_no_spaces”][vc_column][vc_single_image image=”8327″ img_size=”full” alignment=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]HER STARTET DET: I en liten fabrikkbygningen ble de første kleshengerne laget helt frem til bygningen ble for liten og Severin Syvertsen reiste en moderne fabrikk i 1936-37.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

Oppturen

Produksjonen av kleshengere fortsatte etter krigen med full styrke og fremtiden så veldig lys ut. Det kom et eget elektrisitetsverk på Mysen, ved Spinnerifossen, og det passet Norsk klæshengerfabrikk veldig bra. Fabrikken lå på en liten høyde med utsikt til spinnerifossen og med Mysen elva nede i dalen mellom. I den spede begynnelse hendte det at strømmen kunne bli borte. – Da visste vi som regel hva som var årsaken fortalte bestefar, vanninntaket til turbinen ble stoppet til med kvist og kvast som måtte ryddes vekk. Det ble et stort fremskritt etter hvert som nye elektriske maskiner med egen elektrisk motor ble montert og tatt i bruk. Fabrikken hadde sin glansperiode fra 1948 til 1957. Da gikk det virkelig bra økonomisk. I 1955 kjøpte han en ny Opel Blitz lastebil og en ny personbil Opel Kaptein. Den nye lastebilen ble ofte brukt til å frakte planker fra bondegårder i omegnen. Foruten å frakte alle pakkene til jernbanen hver dag. I lang tid etter krigen hadde bestefar byggematerialer liggende på gårdsplassen for han ville bygge ny fabrikk. Men dessverre fikk han ikke byggetillatelse. Årsaken var, mente bestefar, at han ble
betraktet som tyskervennlig under krigen og det skulle han ha igjen for nå. Den som fikk byggetillatelse var sønnen Håkon og dermed ble alle byggevarene overtatt av Håkon. Han bygget seg egen fabrikk noen hundre meter bortenfor i Telegrafveien. Fabrikken til Håkon het Treforedling, hans produksjon var kontormøbler og kleshengere. Kleshengere leverte han til Norsk Kleshengerfabrikk.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row_content_no_spaces”][vc_column][vc_single_image image=”8329″ img_size=”full” alignment=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

Konkurranse

I 1957 kom en kjempeoverraskelse som bestefar ikke kunne fatte. En av hans faste underleverandører sluttet å levere halvfabrikat kleshengere og begynte som konkurrent og solgte til en mye billigere pris. Konkurrenten, Rosenberg ,markedsførte sine kleshenger på en smart måte. – De hengerne dere har kjøpt hos Norsk Kleshengfabrikk har jeg laget, nå kan dere kjøpe direkte fra meg til en billigere pris, sa Rosenberg. Markedsføring var noe bestefar ikke hadde peiling på og slettes ikke konkurranse.
Bestefar var blitt en gammel mann. Han ansatte en dame til å hjelpe seg på kontoret også, men det ble fort slutt, for han mente at
hun hadde fortalt til utenforstående prisen på kleshengerne.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row_content_no_spaces”][vc_column][vc_single_image image=”8330″ img_size=”full” alignment=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

Jeg får jobb

1962 kom jeg inn i bedriften Norsk Kleshengerfabrikk på oppfordring fra min mor. Hun mente at jeg skulle hjelpe bestefar fordi han var blitt en gammel mann. Jeg hadde ingenting å bidra med for å løse de problemene som fabrikken hadde. Uten utdannelse i noe som helst av markedsføring annet enn det jeg hadde snappet opp i det firmaet jeg hadde jobbet i.

Opplæring og modernisering

Første tiden var jeg mye med i maskinsalen og oppe i annen etasje for å lære hvordan det hele gikk for seg. Jeg syntes trykking av kleshengere var spennende og fikk kjøpt en rimelig trykkemaskin som brukte folie. Vii preget navnet inn på kleshengerne. Da kunne vi bruke gull eller andre farger uten å vaske maskinen. Jeg hadde sett at plasthengere kom med pregetrykk og tenkte at det kunne vi også gjøre på trehengere. Det skulle vise seg å bli populært, og da særlig på sortlakkerte kleshengere med gull eller hvit trykk. Pakking av kleshengere var dyrt og strevsomt. Jeg ville at vi skulle gå over til pappkartonger og slik ble det. Alle priser og pakninger var i gross. Det syntes jeg var veldig gammeldags og ville ha alle priser i per stykk eller per 100 stykk. Det forenklet mye. Jeg tenkte stadig på å overta, men da måtte mye forandres og det ville ikke mor være med på. Alt skulle være som nå! Basta! – Du kan gjøre det du vil når du overtar, men så lenge han lever skal du ikke gjøre noe.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row” bg_type=”bg_color” bg_color_value=”#0c0c0c”][vc_column][vc_video link=”https://www.youtube.com/watch?v=tT9bcpKsqC4″ align=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]VIDEO; Making Traditional Wooden Coat Hangers[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

1964 – et vendepunkt

Onkel Håkon kom en dag til meg. Han ville at vi skulle kjøpe plast og metallhengere fra en svensk fabrikk. Produksjonen av trehengere var et rent tapsprosjekt og ingen ville lenger ha dem. Vi fikk prøver på diverse plast- og metallhengere og begynte å selge. Disse artiklene ble en redning for fabrikken. Nå kunne fabrikken tilby plasthengere til en rimelig pris! Men etter hvert fikk vi større konkurranse fra Rosenberg kleshengerfabrikk i Rakkestad. Vi fikk høre at de hadde bygget et nytt fabrikkbygg og satset på plasthenger og laminerte kleshengere i stor skala og til veldig gunstige priser. Vi fløt på navnet. Norsk Kleshengerfabrikk hadde jo en overbevisende klang hos mange kunder. Dessuten var mange kunder den gang mer lojale mot sine gamle leverandører. Kvaliteten på varene fra Norsk Kleshengerfabrikk hadde alltid vært meget viktig og det var svært sjelden vi fikk klage på kleshengerne.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

Nytt sjokk

Håkon dør i 1975. Et nytt sjokk for bestefar. Da han sto på trappen hos oss i Telegrafveien sa han: – At jeg skulle få oppleve dette. Han kikket mot Håkons fabrikk, vår nærmeste nabo. Etter at avtalen med agentfirma Riis Johannessen var sagt opp, ble markedsføringen svært dårlig. I mange år hadde Norsk Kleshengerfabrikk sendt ut kalendere med reklametrykk til alle kundene, men også det ble det slutt på. Det ble for dyrt å trykke opp og forsendelsen også ble stadig dyrere med posten. Dessverre så ikke mor fremover, men bare på at vi ikke hadde penger. Mor forsøkte seg som selger. Null respons på disse turene. Mitt kjennskap til markedsføring var det jeg så hva andre gjorde. Så en dag laget jeg en ny liten katalog over aktuelle kleshengere – uten å spørre mor om lov. Sammen med fakturaer sendte jeg disse ut. Kontorarbeidet ble etter hvert overlatt til meg. I den første tiden hadde jeg ikke noen regnemaskin, for bestefar hadde alltid brukt hoderegning til å regne ut hva fakturaen skulle lyde på. Men jeg kunne ikke regne så hurtig i hodet og sa at jeg ville ha en regnemaskin. Senere kjøpte jeg en kalkulasjonsmaskin for utregning av hva de forskjellige hengerne kostet å produsere. Det var ikke et lett regnestykke, det var utrolig mange arbeidsoppgaver før en kleshenger ble ferdig for salg. Konklusjonen var så negativ at jeg ble veldig deprimert. Vi solgte nesten alle kleshengerne med tap. Den eneste artikkelen som vi hadde fortjeneste på var på nr. 12, vår billigste kleshenger. Pelshengerne var en ren katastrofe, det var et tapsprosjekt på nesten 10 prosent.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row_content_no_spaces”][vc_column][vc_single_image image=”8332″ img_size=”full” alignment=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

Bestefar dør

I 1979 dør bestefar og det blir kroken på døra for Norsk Kleshengerfabrikk AS.
– Nå kan du overta, sa mor
– Nei! sa jeg
– Nå er det ikke du som bestemmer, dette er et AS og du kan ikke bestemme noe når det gjelder fabrikken. Nå er det for sent å gjøre noe med det.
– 800.000 kroner. – Ja da, det er billig, men det hjelper ikke når jeg ikke har penger sa jeg.
Fabrikken ble forsøkt solgt. Men til tross for rimelig pris var det ingen interesse. Til slutt ble den avertert slik den sto med maskiner og eiendom og gikk for 900.000 kroner.[/vc_column_text][vc_column_text]

Starten på firma Bjørn Haug

Både min kone Berit og jeg hadde handelsbrev som måtte til for å starte et firma den gang. Jeg gikk til lensmann og spurte hvordan en går frem for å registrere et firma. Jeg avtalte med Kreditkassen på Mysen om kreditt til mitt nye firma. Det gikk bare tre uker så ringte banksjefen og ba meg komme. Med små skritt gikk jeg til banken. Han kom meg i møte og rakte meg hånden og gratulerte med innvilget kreditt. Mens vi ventet på svar fra banken hadde vi skrevet brev til leverandører av kleshengere i Sverige, Danmark og Tyskland og alle var positive. Berit og jeg skrev et brev til kundene med tilbud om å kjøpe kleshengere og stativer fra firma Bjørn Haug og vi informerte om at Norsk Kleshengerfabrikk AS nå var nedlagt. Ring oss på telefon. Vi vil fortsette med kleshengere i tre-plast-og metall pluss stativer. Mor hadde overtatt det huset og eiendom der Berit og jeg bodde da vi var nygifte. På eiendommen sto det et falleferdig uthus med utedo. Jeg spurte mor om jeg kunne få bygge garasje og lagerplass og rive det som nå står der. Etter en stund fikk jeg svar at det kunne jeg, men hun skulle ikke ha noen utgifter, du betaler alt og jeg vil ha en garasjeplass.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row_content_no_spaces”][vc_column][vc_single_image image=”8333″ img_size=”full” alignment=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row css=”.vc_custom_1523962262830{margin-right: 30px !important;margin-left: 30px !important;}”][vc_column][vc_column_text]

Katalog

Uten salgsledd er det umulig å få solgt kleshengere. Hva gjør vi da?
Vi lager kataloger og sender til alle kundene vi vet om. Pluss de som står i Brydes handelskalender.

Alle katalogene ble lagt i konvolutter – det ble cirka 3.000 konvolutter med kataloger.
Ingen visste hvem Bjørn Haug var. Den første messen vi var på het Nor Shop og var i Sandvika, det ble et ikke særlig oppmuntrende salgsfremstøt, men vi fikk mange forespørsler fra firmaer.
På denne messen var det mange innredningsfirmaer som hittil hadde måttet kjøpe i store kvanta direkte fra fabrikk og nå lå med lager av kleshengere de ikke hadde fått solgt. Hvis de kunne bestille det de skulle bruke til en nyinnredet butikk og bare det de trengte, var det god butikk for dem.
Det gikk bedre enn ventet, særlig da jeg fikk se prislisten til Norema på kleshengere. En buksehenger i metall fra Mawa som vi solgte for rundt 3 kroner per stykk, sto for 18 kroner! Vi var sikker på at Norema ikke var den eneste som tok slike priser og derfor jobbet vi mye med å holde våre kunder orientert om våre priser via katalogen.[/vc_column_text][vc_column_text]

Utvider sortimentet

Motemessen var noe vi hadde hørt om. Men det var fullt på Sjølyst. Så fikk vi høre at moteuken skulle ha en filial i Sandvika. Der fikk vi plass.
Vi ville ha en flott stand som skulle vises og tok kontakt med et firma som var eksperter på stands.
Det ble flott! Ingen hadde sett så mange forskjellige kleshengere før. Mange besøkende kom bare for å se på kleshengerne – og fikk med seg vår katalog.
Nå hadde vi også fått kontakt med svenske Geas Plast AB som laget plasthenger i mange varianter og farger.
Da begynte kleshengersalget virkelig å ta av!
Den første messen var vi alene med kleshengere, men de neste fikk vi konkurranse fra Morten Finckenhagen, Rosenberg kleshengerfabrikk, og Butikkutstyr.
Vi hadde utvidet vårt sortiment med småartikler som merkepistolen og merkelapper, og kolleksjonsposer. Så begynte vi med skredderbyster.
På en av messene gapte jeg litt høyt; Jeg skaffer alt du trenger!
Mandagen etter fikk jeg en telefon.
– Hei Bjørn takk for sist!
– Nå skal jeg fornye hele butikken og da må du hjelpe meg. Jeg skal ha ny tapet, ny belysning, nye hyller, nye stativer, ja, også nye tepper og nye kleshengere!
Spør om jeg fikk sjokk. Vi hadde bare kleshengerne. Men hadde jeg sagt A så måtte jeg si B.
– Det skal jeg ordne, sa jeg. Hvordan skulle jeg få skaffet alt dette? Plutselig kom til å tenke på Morten Grønn Hansen. Han
hadde alt. Etter tre måneder hører jeg fra Morten. Det var den største ordren han hadde hatt.
– Hva skal du ha for den?
– Ingen penger, men at du heretter anbefaler våre kleshengere til dine kunder, svarte jeg.
I 1985 flyttet vi til Nøtterøy. Lagret vårt, som nå var garasjen på mors eiendom, var altfor liten og uisolert.
Vi hadde vært rundt i Østfold for å finne et egnet sted for lager og kontor, men så tenkte vi: Hvor er kundene? På vestsiden av Oslofjorden!

Flaks må en også ha. En dame som Berit kjente, skulle selge hus og eiendom. Vi slo til og har aldri angret.
Vi så etter hvert at vi burde ha vårt eget lager og kontor. Salget økte stadig og Berit og var fortsatt alene på kontoret da jeg var på lageret
– noen ganger brukte vi barna til å hjelpe oss med katalogforsendelser og legge fakturaene i konvolutter.
Det endte med at vi fikk bygget nytt hus i Movikåsen.
Det ble et flott hus der vi hadde masse plass til kontor og et lite lager pluss egne rom til barna.
Men vi savnet etter hvert et eget lager, stort nok til alle varene våre pluss kontor. Det ble Oserødmyra 2.
Så var det å bygge lager og kontor. Det var godt vi hadde vår svigersønn Magne og vår sønn Bent til å stå på.
Uten dem hadde det hele stoppet.
En dag spurte jeg om Magne kunne tenke seg å jobbe hos oss. Han jobbet et annet sted.
– Kan du tenke deg å gå på skole og at vi betaler?
– Ja det er greit for meg, sa han. Og slik ble det. Han gikk på BI i Sandefjord. Hans skolegang ble ikke utgift men en investering.
I 2003 endrer vi navn fra Bjørn Haug til Bjørn Haug AS, flytter inn i nye lokaler og utvider året etter varesortimentet kraftig. I 2007 får vi nye lagerlokaler og to år etter utvider for privatsalg på nettet.
Vi er fortsatt en familiebedrift.
Bildetekster (syvertsenbildet)
FRA ASKEN: Med to tomme hender og kunnskap om børster, startet Severin Syvertsen i 1921 det som skulle bli Norsk Klæshengerfabrikk. Familiebedriften som i dag heter Bjørn Haug AS.
(skuret)
HER STARTET DET: I en liten fabrikkbygningen ble de første kleshengerne laget helt frem til bygningen ble for liten og Severin Syvertsen reiste en moderne fabrikk i 1936-37.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row full_width=”stretch_row_content_no_spaces”][vc_column][vc_single_image image=”8334″ img_size=”full” alignment=”center”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]En av de nyeste butikkene vi nylig har levert komplett løsning på. Foto:Ciell, Wikipedia[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]